TEKSTER

Sukker og margarin (2019)

HO VIL HA MEG

(Henriksen/Høiberg)

1.

Min beibi dukka opp

Den siste dagen i august

Eg skjønte det va alvor

Og blei varm og rar og dust

No bade eg i sødme

Sjøl om smaken òg e besk

Eg like ho så veldig

Men ho like ikkje fesk

Ref.

Ho vil ikkje ha sushi

Og ho vil ikkje ha makrell

Ho vil ikkje ha reke på balkongen

Ho vil ikkje ha sjøkreps eller skjell

Men det meste kan vi klare

Om vi tar det steg for steg

Så eg må jo bære tru ho

Når ho sei ho vil ha meg

2.

Min beibi kom på middag

Og gikk rett til dekka bord

Eg ville gjerne lage ho

Min livrett her på jord

Da blei ho bleik og sa

Sjøl om eg hennes hjerte vant

Så må ho når det gjeld få sagt

Det som førr ho e sant

Ref.

At ho vil ikkje ha blåskjell

Og ho vil ikkje ha sei

Ho vil ikkje ha nystekt feskekaka

Ho vil ikkje ha festmåltid av skrei

Men det meste kan vi klare

Om vi tar det steg for steg

Så eg må jo bære tru ho

Når ho sei ho vil ha meg

3.

Min beibi satt ned foten

Det gikk jo som det måtte

Vi dekka på med rutat duk

Og sang la bella notte

No står vi her i tru og håp

Og kjærlighet te knes

Førr vi elske kværandre

Og spaghetti bolognese

Ref.

Så om ho ikkje vil ha kveita

Og ikkje vil ha sild

Så får vi lage nåkka anna

Vi kan få tel alt vi vil

Førr det meste kan vi klare

Hvis vi tar det litt med ro

Og no kan ho også tru meg

No kan ho også tru meg

Ja, no kan ho også tru meg

Når eg sei

at eg vil ha ho

JANUAR

(Henriksen/Høiberg)

1.

Så har det endelig blitt sol

No har det skjedd, no e det sant at

lauvet spratt og gjøken gol

Men kan vi tru på det vi ser?

Ei luftspeiling, et skinn av flaks

En drøm om bedre vêr

2.

Så koffør føle eg meg rar?

Det synk i meg når sevja stig

Eg leite etter gode svar

Eg frys fast og kjem ikkje fri

Sjøl gresset gror i fra meg

I ei evighet av dårlig tid

Ref.

Når det blir varmt og aftenlyst

Og ingen går med sko

Da trøkke Gud på knappen for å leve livet her og no

Mens eg går rundt med nervan spent

Helst vil eg sette alt på vent

Men dagan flyg så veldig fort av sted

Eg burde elske våren

men eg får det ikkje te

Eg burde elske våren

men eg får det ikkje te

3.

Dem ringe og skal ha meg med

Dem vil så gjerne ut og bade

Salt i håret, tenk på det

Det blir nok fint, det blir nok gøy

Men eg vil være inne

Eller heilt aleina på ei øy

For alt tar slutt nesten før det e bynt

Det går ikkje an å strekke te

Eg trives best når det ikkje kan bli verre

Da kan det være som det e

4.

Dem sei det e ei tid for alt

Og tia mi den bynne først

Når det e stjerneklart og kaldt

Da får eg fred, da får eg fri

Ka skal eg vel med sommarn

Når han ikkje går å leve i

Ref.

Å, gje meg heller meir av frost og mørke dag som natt

Da kan eg gjømme vår og sommar djupt i hjertet som en skatt

Og varme meg i månedsvis

På lovnada om sol og is

Og slippe å ta stilling kvær ei stund eg har

Sku eg ha valgt en måned

Måtte det blitt januar

Sku eg ha valgt en måned

Måtte det blitt januar

BEKSVART KAFFE*

(Orig. Czarna Kawa, Paul Kunigis)

1.

Beksvart kaffe, beksvart kaffe,

beksvart kaffe, beksvart kaffe

Få det, få det, la meg få det!

Det va nok ei natt på loftet

Full av skål og bråk og latter

En politiker, en prest og en forfatter

Vi la plana mens vi drakk i lange bana

En ny verden gjennom røyk fra sigaretta

Men alt eg tenke på i kampens hete

E det begjæret som eg ikkje har fått metta

2.

Beksvart kaffe, beksvart kaffe,

beksvart kaffe, beksvart kaffe

Få det, få det, la meg få det!

Demokratiet, kapitalismen, sosialismen, kommunismen

Går på omgang hos forsamlinga rundt bordet

Eg ser meg rundt men det e ingen som forstår

Eg e aleina mot de andre som tar ordet

Der sitt dem jo og veit så godt ka som må klaffe

mens eg kjenn’ eg kunne drepe for en kaffe!

Ref.

Demokratiet, kapitalismen, sosialismen, kommunismen

Tull og vas og tant og fjas og heilt på jordet!

Kem bryr seg vel om klimakrise, krig og fred og nok å spise

No vil eg ha kaffen satt på bordet!

3.

Beksvart kaffe, beksvart kaffe

Få det, få det, la meg få det!

Natta trekke seg tilbake

Eg ser ut på soloppgangen

Og eg lengte etter en konklusjon på sangen

Flaske kommer, flaske går og kommer atter

En politiker, en prest og en forfatter

Diskusjonen e en riksdag verdig

Å, kom igjen da, at dem aldri kan bli ferdig!

Ref.

Demokratiet, kapitalismen, sosialismen, kommunismen

Tull og vas og tant og fjas og heilt på jordet!

Kem bryr seg vel om klimakrise, krig og fred og nok å spise

No vil eg ha kaffen satt på bordet!

Politikk, revolusjon og rettsoppgjør

E det så viktig at vi finn ut alt i kveld da?

Ka bryr eg meg om dem som vi skal straffe?

Alt eg ber om e en kaffe

SYKKEL

(Henriksen/Høiberg)

1.

Tenk å ha en sykkel som e ny

Og du e kry

For du kan slippe å bli frakta

Som en pakke som må vent

På å bli henta

Lille jenta

Du skal heim for å bli skjent på

Du e alt for sein til middag

Det e ingenting anna du skal rekke

2.

Du kan trø pedala som en gal

Og få pokal

Og du skal snart kom heim og tegne

Regne over

Dine fregne

Du skal aldri være redd for

Nåkka meir enn å bli skjent på

Fordi du e sein te middag

Det e ingenting anna du skal rekke

Du e liten

Fortsatt liten

Du e sliten

Og du kan få lov å

Slippe styret no

Ref.

Kan du steile

Eller seile

som ei ørn nedover bakken

Håret flagranes bak nakken

Førr no e du på et sted

Kor alt kan være som det e

Du har en sykkel

Du har tid

Og det e lykke

Du e fri

Sommarn e så lang

Du veks ut av klean

og ser det’kje en gang

Du kan bare sykle

Til du bynn å skli

Snart, veldig snart

E alt forbi

4.

Da må du forsøk

å holde stand

Sjøl om du kan

Få løst tel å ikkje bestemme

Som en unge som kan skrike

Som kan snike

Ikkje like

Du blir aldri meira skjent på

Du må heim og lage middag

Og du har bestandig ting

som du må rekke

For no e du større

Mykje større

Du må spørre

Om du kan få lov å

Slippe styret no

Ref.

Kan du steile

Eller seile

som ei ørn nedover bakken

Må du ta beinan på nakken

Kan du kvile deg i fred

Kan du få være som du e

Og kan du sykle

E du egentlig

En hykler

Om du si

At du e fri

KEM TRENG Å HA EN KJÆREST

(Henriksen/Høiberg)

1.

Min elskede forlot meg

O, kjærligheitsbedrag!

Forlot meg for en anna

No bor dem visst i lag

Det hjelpe ikkje meir å være snill og smart og pen

En ting i plast og glass

e hennes nye øyensten

2.

Eg hadde med meg ringen

Og sa: «Vil du bli mi?»

Ho satt og såg en anna vei

Og hadde ikkje tid

Kem vil vel leve videre når hjertet slites sundt?

Men klokka tikke fortsatt

Jorda går fremdeles rundt

3.

Kem har i disse tider plass

til tender love and care

Med verden rett i lomma

e du alltid der det skjer

I trappa ser eg naboen og ingenting blir sagt

No e det kun med skjerm imellom

At vi tar kontakt

4.

Allting stenges ute

Med spell og høg musikk

Som fremmede vi ferdes

Og vik for alles blikk

Erkjennelsen e bitter med smak av blod og salt

Kem treng å ha en kjærest

Når det fins en app for alt

SUKKER OG MARGARIN

(Henriksen/Høiberg)

1.

Det e nån ting som ikkje kan forklares

Men som du veit i hjertet ditt e sant

Nån ting som ikkje følges og forsvares

Og likevel så undres eg i blant

Det skal så mykje tel å nå dens like

Det hjelpe når du går for halv maskin

Korsen har det seg at sjølve himmelriket

E brødskiv med sukker og margarin

Ref.

Det første du tar det e heimbaka brød

Som du smør på så tjukt som du kan

Det skal være varmt, med ei skorpa så sprø

At den knase som småstein og sand

Eg miste kvær bette med sjølvdisiplin

Og spis meg så salig og mett

Ja, brødskiv med sukker og margarin

Du allmektige, førr en rett!

2.

Dem sei eg e et gudsord i fra landet

Det meste vil eg ikkje reis ifra

Men eg står støtt, ja på det kan du banne!

Når eg blir spurt om det som eg vil ha

Eg vil’kkje ha en vert som står på pinne

Eg bryr’kkje meg om pomp og årgangsvin

Eg rope med all kraft som eg har inne

Gje meg brødskiv med sukker og margarin

Ref.

En kombinasjon av de enklaste slag

Et fattigmannsmesterverk

Det lyse opp sjøl på den mørkaste dag

Inn i brødboksen går vi berserk

Gjennom vintern så sitt vi bak lukka gardin

Og hutre av frost og av tvil

Men brødskiv med sukker og margarin

E livslinja fram te april

3.

Den e din venn når månen ikkje lyse

Når natta e førr mørk og stri og lang

Den varme deg når hjertet ditt vil fryse

Den e der førr deg kvær førrdømte gang

Det e nok å få, og meir enn vi kan klare

Ta to, ta tre, ta fem ta et dusin

Hurra for deg og må du alltid vare

Du, mi brødskiv med sukker og margarin!

Ref.

Eg har smakt de lekraste retta omkring

Og reist rundt med stor appetitt

Men det bryr meg alldeles ingenting

Førr eg har bare en favoritt

Det blir ingen stjerne i michelin

Men eg gjer ikkje opp mi tru

Førr brødskiv med sukker og margarin

E Nord-Norges tiramisu!

JOMFRUA CARIDAD DEL COBRE

(Henriksen/Høiberg)

1.

Det bodde et folk i en bortglømt fjord

En bortglømt fjord

Han Stat ga seg faen og holdt ikkje ord

Holdt ikkje ord

Skolen stengte, butikken låg brakk

De gamle tok kvelden og ungdommen stakk

Men dem sei at når nøden e størst

Skal de siste få komme først

2.

Fra botn av havet va hjelpa på vei

Va hjelpa på vei

Ei jomfru Maria fra sunken galei

Fra sunken galei

Ho hørte dem klage og banne og be

Og kjente det røkka i hjertet et sted

Der trengtes ei jomfru på land

Så satte ho kursen mot strand

3.

Dem fant ho i fjæra blant småfesk og tang

Blant småfesk og tang

Ho lovde å ordne opp alt med en gang

Alt med en gang

No kjæm turistan! Kafeen blir full!

Ny vind i seilan og tenner av gull

Ho blei sendt fra hand til munn

Ei jomfru fra havets bunn

4.

Ja, sånn gikk no dagan i bygd og i vær

I bygd og i vær

Jomfrua ødsla sitt hellige skjær

Sitt hellige skjær

I fjorden så ba dem til knokan blei kvit

Selvfølgelig skjedde det ikkje en skit

Førr det triste forblir bare trist

Og de siste kjem alltid sist

VERONICA

(Henriksen/Høiberg)

1.

Veronica ho trengte skyss

Eg trengte å bli vanna

Så ga ho meg mitt første kyss

Hennes hundrede et eller anna

Veronica sa ho va mi

Ho gjentok mange ganga

At å elske e å være fri

Eg ville være fanga

2.

Veronica va sol og regn

Eg snudde alle steina

Eg tolka kvært et minste tegn

Og gikk til sengs aleina

Veronica sku rekk et fly

Til neste episode

Der satt vi i kvær vårres by

Og verden sto på hodet

Ref.

Veronica, din idiot!

Ka ville du bevise?

Eg kyssa hand, eg kyssa fot

Eg slutta heilt å spise

Veronica sa alt va bra

Men kunne ikkje love

At eg va den ho ville ha

Eg slutta heilt å sove

3.

Veronica skreiv brev til meg

Eg va den enda ena

Men ho skreiv også brev i fleng

Til Lasse og til Lena

Veronica ho slo seg laus

Ho dro seg laus i fra meg

Postkassen sto tom og taus

Og hørte aldri av seg

Ref.

Å, Veronica, Veronica!

Kan du vær så snill å svare?

Kor e du hen, kor blir du av?

Se stoltheita mi fare

Veronica sa ja og nei

Mi løkka og mi krisa

Ho såg og såg en anna vei

No e det slutt

På visa

ATLANTERHAVET

(Henriksen/Høiberg)

1.

Isen går snart e det vår

Han skal fylle 18 år i september

Ho har sendt han lange blikk

Fulgt han tett kor enn han gikk

Bedt til Gud om dårlig vêr

For ho skjønne ka som skjer

Men ho kan’kje lenger stoppe han

2.

Dem trekk ut på myr og mo

Lumpe torv og svette blod og banne

Men det e for siste gang

Inni han syng det en sang

Ingenting kan overmanne

Han rette blikket ned mot vannet

For ho kan’kje lenger stoppe han

Ref.

Så en kveld han mønstre på

Ho vil rase, ho vil slå

Han skal ikkje se tilbake

Ho må se på at han går

Og ho rope halsen sår

Stirre makteslaus i taket

Aldri meir i myra trave

Han skal på Atlanterhavet

3.

Stryk sin kos en ung matros

Han får refs og ikkje ros på skuta

Han har valgt å reise fra

Han e trist og han e glad

Han skriv navn i dogg på ruta

Han gret stille ned i puta

For ho greide ikkje stoppe han

4.

Ho e stram i telegram

Harme brev ho hamre fram i sinne

Han kan ane hennes ord

Som en kuling i fra nord

Som ei frostrosa på kinnet

Snart e ho et gammelt minne

For ho greide ikkje stoppe han

Ref.

Han e sterk og han e skjønn

Jobbe skift og får si lønn

Han sitt for seg selv på kveldan

Og rundt hjertet e ei klo

Han vil alltid elske ho

Men han treng et hav i mella

Så han tar imot sin gave

Åpent ligg Atlanterhavet

FLAGGET TEL TOPPS

(Henriksen/Høiberg)

1.

Eg va på vei hjem

Klokka nærma seg fem

Men eg burde forlatt tima før

Det skjer stadig vekk

At den skuta spring lekk

Og kapteinen ligg brakk bak ei dør

Så hadde eg sagt

Eg gjør alt i mi makt

Det e over og alt skal bli bra

Men med flagget tel topps

Og forstand som en mops

Gikk moralen til sengs, drit og dra

Men med flagget til tops

Og forstand som en mops

Gikk moralen til sengs, drit og dra

2.

Det va blitt februar

Månen skein lys og klar

Men det svartna for kvært lille skritt

Eg forbanna meg sjøl

Eg forbanna mitt øl

Eg forbanna kvær einaste dritt

Men litt sunn aggresjon

Mot en lei situasjon

Kan ei endre på det som e gjort

Det vil komme en dag

Med et svart ubehag

Og den dagen kjem alltid fort

Det vil komme en dag

Med et svart ubehag

Og den dagen kjem alltid fort

3.

Da alt håp va forbi

Om i rimelig tid

Å få komme til sengs og få ro

Blei eg var på et sted

Der eg kunne få fred

Og et busstopp sa: Her kan du bo

Det va fryktelig kaldt

Kanskje slutten på alt

Men historien tar her en vri

For en kvær skitten by

Full av sørpa og sny

Har sin Jesus som kommer forbi

For en kvær skitten by

Full av sørpa og sny

Har sin Jesus som kommer forbi

4.

Og min frelser va Bea

Med jobb på IKEA

som bodde i svensk kollektiv

I fra sin svenske kvist

Fikk ho se en forlist

Og ho kom for å redde mitt liv

Da eg datt litt forkjært

Sa ho «Vad fruktansvärt!»

Og ho børsta av grå slaps og sand

Og miraklenes tid

E så langt fra forbi

Ho forvandla så vin om te vann

Og miraklenes tid

E så langt fra forbi

Ho forvandla så vin om te vann

5.

Så endte det godt

Med skjær av gult og blått

Gjennom natta før dagen derpå

Om du e en av dem

Som syns svenskan må hjem

E moralen mot slutten som så:

Sangen handle om meg

Men det kunne vært deg

Som blei pressa av skjebnen i kne

Så skål for å herje

Men mest skål for Sverige

Vad tur at det är som det är!

Så skål for å herje

Men mest skål for Sverige

Vad tur at det är som det är!

(C) De Ubrukelige 2019

Alle tekster av Christine Henriksen

* Beksvart kaffe (Original Czarna Kawa av Paul Kunigis), gjendiktet fra polsk av Christine Henriksen.