TEKSTER
Sukker og margarin (2019)
HO VIL HA MEG
(Henriksen/Høiberg)
1.
Min beibi dukka opp
Den siste dagen i august
Eg skjønte det va alvor
Og blei varm og rar og dust
No bade eg i sødme
Sjøl om smaken òg e besk
Eg like ho så veldig
Men ho like ikkje fesk
Ref.
Ho vil ikkje ha sushi
Og ho vil ikkje ha makrell
Ho vil ikkje ha reke på balkongen
Ho vil ikkje ha sjøkreps eller skjell
Men det meste kan vi klare
Om vi tar det steg for steg
Så eg må jo bære tru ho
Når ho sei ho vil ha meg
2.
Min beibi kom på middag
Og gikk rett til dekka bord
Eg ville gjerne lage ho
Min livrett her på jord
Da blei ho bleik og sa
Sjøl om eg hennes hjerte vant
Så må ho når det gjeld få sagt
Det som førr ho e sant
Ref.
At ho vil ikkje ha blåskjell
Og ho vil ikkje ha sei
Ho vil ikkje ha nystekt feskekaka
Ho vil ikkje ha festmåltid av skrei
Men det meste kan vi klare
Om vi tar det steg for steg
Så eg må jo bære tru ho
Når ho sei ho vil ha meg
3.
Min beibi satt ned foten
Det gikk jo som det måtte
Vi dekka på med rutat duk
Og sang la bella notte
No står vi her i tru og håp
Og kjærlighet te knes
Førr vi elske kværandre
Og spaghetti bolognese
Ref.
Så om ho ikkje vil ha kveita
Og ikkje vil ha sild
Så får vi lage nåkka anna
Vi kan få tel alt vi vil
Førr det meste kan vi klare
Hvis vi tar det litt med ro
Og no kan ho også tru meg
No kan ho også tru meg
Ja, no kan ho også tru meg
Når eg sei
at eg vil ha ho
JANUAR
(Henriksen/Høiberg)
1.
Så har det endelig blitt sol
No har det skjedd, no e det sant at
lauvet spratt og gjøken gol
Men kan vi tru på det vi ser?
Ei luftspeiling, et skinn av flaks
En drøm om bedre vêr
2.
Så koffør føle eg meg rar?
Det synk i meg når sevja stig
Eg leite etter gode svar
Eg frys fast og kjem ikkje fri
Sjøl gresset gror i fra meg
I ei evighet av dårlig tid
Ref.
Når det blir varmt og aftenlyst
Og ingen går med sko
Da trøkke Gud på knappen for å leve livet her og no
Mens eg går rundt med nervan spent
Helst vil eg sette alt på vent
Men dagan flyg så veldig fort av sted
Eg burde elske våren
men eg får det ikkje te
Eg burde elske våren
men eg får det ikkje te
3.
Dem ringe og skal ha meg med
Dem vil så gjerne ut og bade
Salt i håret, tenk på det
Det blir nok fint, det blir nok gøy
Men eg vil være inne
Eller heilt aleina på ei øy
For alt tar slutt nesten før det e bynt
Det går ikkje an å strekke te
Eg trives best når det ikkje kan bli verre
Da kan det være som det e
4.
Dem sei det e ei tid for alt
Og tia mi den bynne først
Når det e stjerneklart og kaldt
Da får eg fred, da får eg fri
Ka skal eg vel med sommarn
Når han ikkje går å leve i
Ref.
Å, gje meg heller meir av frost og mørke dag som natt
Da kan eg gjømme vår og sommar djupt i hjertet som en skatt
Og varme meg i månedsvis
På lovnada om sol og is
Og slippe å ta stilling kvær ei stund eg har
Sku eg ha valgt en måned
Måtte det blitt januar
Sku eg ha valgt en måned
Måtte det blitt januar
BEKSVART KAFFE*
(Orig. Czarna Kawa, Paul Kunigis)
1.
Beksvart kaffe, beksvart kaffe,
beksvart kaffe, beksvart kaffe
Få det, få det, la meg få det!
Det va nok ei natt på loftet
Full av skål og bråk og latter
En politiker, en prest og en forfatter
Vi la plana mens vi drakk i lange bana
En ny verden gjennom røyk fra sigaretta
Men alt eg tenke på i kampens hete
E det begjæret som eg ikkje har fått metta
2.
Beksvart kaffe, beksvart kaffe,
beksvart kaffe, beksvart kaffe
Få det, få det, la meg få det!
Demokratiet, kapitalismen, sosialismen, kommunismen
Går på omgang hos forsamlinga rundt bordet
Eg ser meg rundt men det e ingen som forstår
Eg e aleina mot de andre som tar ordet
Der sitt dem jo og veit så godt ka som må klaffe
mens eg kjenn’ eg kunne drepe for en kaffe!
Ref.
Demokratiet, kapitalismen, sosialismen, kommunismen
Tull og vas og tant og fjas og heilt på jordet!
Kem bryr seg vel om klimakrise, krig og fred og nok å spise
No vil eg ha kaffen satt på bordet!
3.
Beksvart kaffe, beksvart kaffe
Få det, få det, la meg få det!
Natta trekke seg tilbake
Eg ser ut på soloppgangen
Og eg lengte etter en konklusjon på sangen
Flaske kommer, flaske går og kommer atter
En politiker, en prest og en forfatter
Diskusjonen e en riksdag verdig
Å, kom igjen da, at dem aldri kan bli ferdig!
Ref.
Demokratiet, kapitalismen, sosialismen, kommunismen
Tull og vas og tant og fjas og heilt på jordet!
Kem bryr seg vel om klimakrise, krig og fred og nok å spise
No vil eg ha kaffen satt på bordet!
Politikk, revolusjon og rettsoppgjør
E det så viktig at vi finn ut alt i kveld da?
Ka bryr eg meg om dem som vi skal straffe?
Alt eg ber om e en kaffe
SYKKEL
(Henriksen/Høiberg)
1.
Tenk å ha en sykkel som e ny
Og du e kry
For du kan slippe å bli frakta
Som en pakke som må vent
På å bli henta
Lille jenta
Du skal heim for å bli skjent på
Du e alt for sein til middag
Det e ingenting anna du skal rekke
2.
Du kan trø pedala som en gal
Og få pokal
Og du skal snart kom heim og tegne
Regne over
Dine fregne
Du skal aldri være redd for
Nåkka meir enn å bli skjent på
Fordi du e sein te middag
Det e ingenting anna du skal rekke
Du e liten
Fortsatt liten
Du e sliten
Og du kan få lov å
Slippe styret no
Ref.
Kan du steile
Eller seile
som ei ørn nedover bakken
Håret flagranes bak nakken
Håret flagranes bak nakken
Førr no e du på et sted
Kor alt kan være som det e
Du har en sykkel
Du har tid
Og det e lykke
Du e fri
Sommarn e så lang
Du veks ut av klean
og ser det’kje en gang
Du kan bare sykle
Til du bynn å skli
Snart, veldig snart
E alt forbi
4.
Da må du forsøk
å holde stand
Sjøl om du kan
Få løst tel å ikkje bestemme
Som en unge som kan skrike
Som kan snike
Ikkje like
Du blir aldri meira skjent på
Du må heim og lage middag
Og du har bestandig ting
som du må rekke
For no e du større
Mykje større
Du må spørre
Om du kan få lov å
Slippe styret no
Ref.
Kan du steile
Eller seile
som ei ørn nedover bakken
Må du ta beinan på nakken
Må du ta beinan på nakken
Kan du kvile deg i fred
Kan du få være som du e
Og kan du sykle
E du egentlig
En hykler
Om du si
At du e fri
KEM TRENG Å HA EN KJÆREST
(Henriksen/Høiberg)
1.
Min elskede forlot meg
O, kjærligheitsbedrag!
Forlot meg for en anna
No bor dem visst i lag
Det hjelpe ikkje meir å være snill og smart og pen
En ting i plast og glass
e hennes nye øyensten
2.
Eg hadde med meg ringen
Og sa: «Vil du bli mi?»
Ho satt og såg en anna vei
Og hadde ikkje tid
Kem vil vel leve videre når hjertet slites sundt?
Men klokka tikke fortsatt
Jorda går fremdeles rundt
3.
Kem har i disse tider plass
til tender love and care
Med verden rett i lomma
e du alltid der det skjer
I trappa ser eg naboen og ingenting blir sagt
No e det kun med skjerm imellom
At vi tar kontakt
4.
Allting stenges ute
Med spell og høg musikk
Som fremmede vi ferdes
Og vik for alles blikk
Erkjennelsen e bitter med smak av blod og salt
Kem treng å ha en kjærest
Når det fins en app for alt
SUKKER OG MARGARIN
(Henriksen/Høiberg)
1.
Det e nån ting som ikkje kan forklares
Men som du veit i hjertet ditt e sant
Nån ting som ikkje følges og forsvares
Og likevel så undres eg i blant
Det skal så mykje tel å nå dens like
Det hjelpe når du går for halv maskin
Korsen har det seg at sjølve himmelriket
E brødskiv med sukker og margarin
Ref.
Det første du tar det e heimbaka brød
Som du smør på så tjukt som du kan
Det skal være varmt, med ei skorpa så sprø
At den knase som småstein og sand
Eg miste kvær bette med sjølvdisiplin
Og spis meg så salig og mett
Ja, brødskiv med sukker og margarin
Du allmektige, førr en rett!
2.
Dem sei eg e et gudsord i fra landet
Det meste vil eg ikkje reis ifra
Men eg står støtt, ja på det kan du banne!
Når eg blir spurt om det som eg vil ha
Eg vil’kkje ha en vert som står på pinne
Eg bryr’kkje meg om pomp og årgangsvin
Eg rope med all kraft som eg har inne
Gje meg brødskiv med sukker og margarin
Ref.
En kombinasjon av de enklaste slag
Et fattigmannsmesterverk
Det lyse opp sjøl på den mørkaste dag
Inn i brødboksen går vi berserk
Gjennom vintern så sitt vi bak lukka gardin
Og hutre av frost og av tvil
Men brødskiv med sukker og margarin
E livslinja fram te april
3.
Den e din venn når månen ikkje lyse
Når natta e førr mørk og stri og lang
Den varme deg når hjertet ditt vil fryse
Den e der førr deg kvær førrdømte gang
Det e nok å få, og meir enn vi kan klare
Ta to, ta tre, ta fem ta et dusin
Hurra for deg og må du alltid vare
Du, mi brødskiv med sukker og margarin!
Ref.
Eg har smakt de lekraste retta omkring
Og reist rundt med stor appetitt
Men det bryr meg alldeles ingenting
Førr eg har bare en favoritt
Det blir ingen stjerne i michelin
Men eg gjer ikkje opp mi tru
Førr brødskiv med sukker og margarin
E Nord-Norges tiramisu!
JOMFRUA CARIDAD DEL COBRE
(Henriksen/Høiberg)
1.
Det bodde et folk i en bortglømt fjord
En bortglømt fjord
Han Stat ga seg faen og holdt ikkje ord
Holdt ikkje ord
Skolen stengte, butikken låg brakk
De gamle tok kvelden og ungdommen stakk
Men dem sei at når nøden e størst
Skal de siste få komme først
2.
Fra botn av havet va hjelpa på vei
Va hjelpa på vei
Ei jomfru Maria fra sunken galei
Fra sunken galei
Ho hørte dem klage og banne og be
Og kjente det røkka i hjertet et sted
Der trengtes ei jomfru på land
Så satte ho kursen mot strand
3.
Dem fant ho i fjæra blant småfesk og tang
Blant småfesk og tang
Ho lovde å ordne opp alt med en gang
Alt med en gang
No kjæm turistan! Kafeen blir full!
Ny vind i seilan og tenner av gull
Ho blei sendt fra hand til munn
Ei jomfru fra havets bunn
4.
Ja, sånn gikk no dagan i bygd og i vær
I bygd og i vær
Jomfrua ødsla sitt hellige skjær
Sitt hellige skjær
I fjorden så ba dem til knokan blei kvit
Selvfølgelig skjedde det ikkje en skit
Førr det triste forblir bare trist
Og de siste kjem alltid sist
VERONICA
(Henriksen/Høiberg)
1.
Veronica ho trengte skyss
Eg trengte å bli vanna
Så ga ho meg mitt første kyss
Hennes hundrede et eller anna
Veronica sa ho va mi
Ho gjentok mange ganga
At å elske e å være fri
Eg ville være fanga
2.
Veronica va sol og regn
Eg snudde alle steina
Eg tolka kvært et minste tegn
Og gikk til sengs aleina
Veronica sku rekk et fly
Til neste episode
Der satt vi i kvær vårres by
Og verden sto på hodet
Ref.
Veronica, din idiot!
Ka ville du bevise?
Eg kyssa hand, eg kyssa fot
Eg slutta heilt å spise
Veronica sa alt va bra
Men kunne ikkje love
At eg va den ho ville ha
Eg slutta heilt å sove
3.
Veronica skreiv brev til meg
Eg va den enda ena
Men ho skreiv også brev i fleng
Til Lasse og til Lena
Veronica ho slo seg laus
Ho dro seg laus i fra meg
Postkassen sto tom og taus
Og hørte aldri av seg
Ref.
Å, Veronica, Veronica!
Kan du vær så snill å svare?
Kor e du hen, kor blir du av?
Se stoltheita mi fare
Veronica sa ja og nei
Mi løkka og mi krisa
Ho såg og såg en anna vei
No e det slutt
På visa
ATLANTERHAVET
(Henriksen/Høiberg)
1.
Isen går snart e det vår
Han skal fylle 18 år i september
Ho har sendt han lange blikk
Fulgt han tett kor enn han gikk
Bedt til Gud om dårlig vêr
For ho skjønne ka som skjer
Men ho kan’kje lenger stoppe han
2.
Dem trekk ut på myr og mo
Lumpe torv og svette blod og banne
Men det e for siste gang
Inni han syng det en sang
Ingenting kan overmanne
Han rette blikket ned mot vannet
For ho kan’kje lenger stoppe han
Ref.
Så en kveld han mønstre på
Ho vil rase, ho vil slå
Han skal ikkje se tilbake
Ho må se på at han går
Og ho rope halsen sår
Stirre makteslaus i taket
Aldri meir i myra trave
Han skal på Atlanterhavet
3.
Stryk sin kos en ung matros
Han får refs og ikkje ros på skuta
Han har valgt å reise fra
Han e trist og han e glad
Han skriv navn i dogg på ruta
Han gret stille ned i puta
For ho greide ikkje stoppe han
4.
Ho e stram i telegram
Harme brev ho hamre fram i sinne
Han kan ane hennes ord
Som en kuling i fra nord
Som ei frostrosa på kinnet
Snart e ho et gammelt minne
For ho greide ikkje stoppe han
Ref.
Han e sterk og han e skjønn
Jobbe skift og får si lønn
Han sitt for seg selv på kveldan
Og rundt hjertet e ei klo
Han vil alltid elske ho
Men han treng et hav i mella
Så han tar imot sin gave
Åpent ligg Atlanterhavet
FLAGGET TEL TOPPS
(Henriksen/Høiberg)
1.
Eg va på vei hjem
Klokka nærma seg fem
Men eg burde forlatt tima før
Det skjer stadig vekk
At den skuta spring lekk
Og kapteinen ligg brakk bak ei dør
Så hadde eg sagt
Eg gjør alt i mi makt
Det e over og alt skal bli bra
Men med flagget tel topps
Og forstand som en mops
Gikk moralen til sengs, drit og dra
Men med flagget til tops
Og forstand som en mops
Gikk moralen til sengs, drit og dra
2.
Det va blitt februar
Månen skein lys og klar
Men det svartna for kvært lille skritt
Eg forbanna meg sjøl
Eg forbanna mitt øl
Eg forbanna kvær einaste dritt
Men litt sunn aggresjon
Mot en lei situasjon
Kan ei endre på det som e gjort
Det vil komme en dag
Med et svart ubehag
Og den dagen kjem alltid fort
Det vil komme en dag
Med et svart ubehag
Og den dagen kjem alltid fort
3.
Da alt håp va forbi
Om i rimelig tid
Å få komme til sengs og få ro
Blei eg var på et sted
Der eg kunne få fred
Og et busstopp sa: Her kan du bo
Det va fryktelig kaldt
Kanskje slutten på alt
Men historien tar her en vri
For en kvær skitten by
Full av sørpa og sny
Har sin Jesus som kommer forbi
For en kvær skitten by
Full av sørpa og sny
Har sin Jesus som kommer forbi
4.
Og min frelser va Bea
Med jobb på IKEA
som bodde i svensk kollektiv
I fra sin svenske kvist
Fikk ho se en forlist
Og ho kom for å redde mitt liv
Da eg datt litt forkjært
Sa ho «Vad fruktansvärt!»
Og ho børsta av grå slaps og sand
Og miraklenes tid
E så langt fra forbi
Ho forvandla så vin om te vann
Og miraklenes tid
E så langt fra forbi
Ho forvandla så vin om te vann
5.
Så endte det godt
Med skjær av gult og blått
Gjennom natta før dagen derpå
Om du e en av dem
Som syns svenskan må hjem
E moralen mot slutten som så:
Sangen handle om meg
Men det kunne vært deg
Som blei pressa av skjebnen i kne
Så skål for å herje
Men mest skål for Sverige
Vad tur at det är som det är!
Så skål for å herje
Men mest skål for Sverige
Vad tur at det är som det är!
(C) De Ubrukelige 2019
Alle tekster av Christine Henriksen
* Beksvart kaffe (Original Czarna Kawa av Paul Kunigis), gjendiktet fra polsk av Christine Henriksen.